Ønsker du et uforpliktende tilbud?
Fyll ut kontaktskjema
her

Firmaadresse:
Postadresse:
Sentralbord:
E-post firma:
Foretaksnummer:

Johs. Bruns gt 9, 7650 Verdal
Postboks 92, 7651 Verdal

74 07 38 60
post@agendahms.no
983 686 567

© 2018 Agenda HMS. Alle rettigheter reservert. Nettsiden er designet av Leaf Designlab. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Ved videre bruk av denne nettsiden godkjenner du dette. Du kan lese mer om informasjonskapsler her.

3 smarte måter du GARANTERT får ned sykefraværet på!

10.10.2018

Hele Norge vet at sykefravær koster. Er du uheldig nok, havner ditt sykefravær som hovedoppslag i media, i alle fall om du tilhører kommunal eller statlig sektor. En dags sykefravær koster nærmere 3000 kroner – 15.000 i løpet av en arbeidsuke (Arbinn/NHO 2015).  Det kan med andre ord være store penger å spare på bare en liten reduksjon i fraværet.

 

Egne erfaringer tilsier at ledere ofte skylder på ansattes holdninger – og at de aller fleste ansatte mest av alt ønsker å gå på jobb. Så hva er da egentlig årsakene til sykefraværet – og hvorfor går da ikke alle ansatte (som er friske nok) på jobb?

 

La det være helt klart! Det er lov å bli syk, og av hensyn til både egen og kollegenes helse, kan det være nødvendig å holde seg hjemme. Men - noen ganger kan likevel terskelen for å være hjemme påvirkes av blant annet er hvordan du har det på jobb.

 

Årsaken til sykefravær kan ligge på flere plan; i samfunnsmessige problemstillinger, i virksomheten selv og hos det aktuelle individet. Årsaken er ofte sammensatt og det er ikke alltid så lett å finne ut av dette komplekse bildet.

 

Og når sykefraværet først er en realitet, vet vi at virkningen av fraværet igjen påvirker samfunn, virksomhet og individ. Noe fravær er nødvendig, men vi vet også at fraværet kan ha negative konsekvenser også for den syke selv.

Så hva gjør vi som GARANTERT virker?

 

1.       God individuell oppfølging!

Når den ansatte først er blitt syk, så gjelder det å få til en god individuell oppfølging av fraværet. «Skaden» har skjedd, og det er viktig å legge til rette for at man kan komme tilbake i jobb så raskt som mulig. Dette er ikke bare viktig av økonomiske og praktiske årsaker – men også fordi det er en relativt kort periode som skal til før veien tilbake blir mye lengre. Mange sykmeldte sliter med å komme tilbake på jobb når man har vært mer enn 8 uker borte. Dersom arbeidsplassen i denne perioden heller ikke følger opp, så øker sjansen for at den sykmeldte aldri kommer seg tilbake til samme arbeidsplass igjen. Kontakt med kolleger og leder er svært viktig og kan ikke overvurderes. Lederen må være tett på, holde en god og omsorgsfull dialog med ansatte og tilrettelegge så snart som mulig. Snakk med din bedriftshelsetjeneste om dette – sykefraværsoppfølging har vi mengdetrening på (og det har forhåpentligvis ikke du…).

 

2.       Et godt forebyggende arbeid!

En ting er å reparere når sykefraværet er et faktum – men noe helt annet er et godt forebyggende arbeid. Forebyggingen skal forhindre at noen unødig blir syke. For mange handler dette kun om skade-/ulykkesforebygging. Det er kanskje den enkleste biten. Det mange arbeidsplasser ikke vektlegger godt nok, er betydningen av gode og forutsigbare rutiner og arbeidsbeskrivelser. Hvilke verdier har din arbeidsplass, og hvilke verdier opplever du at din leder forfekter? Betyr det noe om du møter på jobb? Vet du hva som skjer om du blir syk? Hvilken oppfølging kan du forvente deg? Hva om du faller ut med en kollega eller opplever mobbing? Vet du hvem som har ansvaret når ting skjærer seg – og hvem du kan gå til? Og kjenner du til hvilket ansvar du har selv?

I tillegg til skader og ulykker, vil mange arbeidsplasser ha større eller mindre grader av langtidseksponeringer. Langtidseksponering kan være vanskeligere å beregne, og svært individuelt betinget. Hvor mange timer tåler du å arbeide på betonggulv før du får muskel-/skjelettplager? Hvor lang tid tåler du høyt arbeidspress, tidsfrister og stress før du «møter veggen»? I hvor lang tid kan du utsettes for støy like over grenseverdiene før du får en permanent støyskade? Hæ? Ja, nemlig.

Forebygging kan være vanskelig å måle effekten av på kort sikt, men forskning viser at det virker! En god bedriftshelsetjeneste kan hjelpe din virksomhet i dette arbeidet, og gi opplæring i hvordan!

 

3.       Et godt og helsefremmende arbeid!

Nei – helsefremmende er IKKE quickfix med fruktkurv og trening i arbeidstiden (det virker på sitt vis det også – men er ikke det vi mener når helsefremming sees i et arbeidsmiljøperspektiv). Et helsefremmende arbeidsmiljø er summen av styrker og ressurser i arbeidsmiljøet som fremmer engasjement og arbeidsglede.

Helsefremming styrker helsen, gjennom å bygge robusthet og større tåleevne. Motiverte og engasjerte medarbeidere bidrar til økt verdiskapning og et positivt resultat. Helsefremmende ledelse er lønnsom ledelse som skaper resultater og når mål!

 

Og har du ikke gjettet det til nå - hva er så summen av alt dette? Jo - et godt og systematisk HMS-arbeid! Mange opplever HMS som vanskelig i praksis og som noe «på siden av» og «i tillegg til» alt det man skal gjøre. Det herlige enkle svaret er: Systematisk HMS-arbeid er det du skal gjøre – for da kommer resten helt av seg selv.

 

Ta kontakt med oss i Agenda HMS om du behøver bistand til å få ned sykefraværet gjennom å arbeide smart. Det vises GARANTERT på bunnlinja.

 

Artikkelen tar utgangspunkt i en forklaringsmodell for sykefraværsarbeidet, utarbeidet av Agenda HMS. Vi går gjerne gjennom den sammen med deg.

 

Denne artikkelen er forfattet av Kjersti Kleven, daglig leder Agenda HMS. 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Fremhevet innlegg

Lev godt med skiftarbeid

1/1
Please reload

Siste innlegg
Please reload

Søk
Følg oss
  • Facebook
  • LinkedIn