Post – covid og veien tilbake til jobbkontoret



Verden er i ferd med å gå tilbake til mer normale tilstander, pandemien slik vi kjenner den i dag nærmer seg slutten. Mange lurer på hvordan den nye jobbhverdagen vil se ut når vi nå endelig kan begynne å vende tilbake til jobbkontoret igjen. Noen gleder seg. Gleder seg til å ta tilbake gamle vaner og rutiner. Til å ha gode tverrfaglige diskusjoner over nabopulten igjen. Noen gruer seg. Lurer på hvor raskt tidsklemma og hamsterhjulet tar en tilbake til gammelt mønster. Gruer seg til å på nytt gjøre endringer i arbeidshverdagen. Andre igjen er sikkert lei. Lei diskusjonene om hvordan post – covid vil påvirke hjemmekontoristenes opplevelse av frihet og fleksibilitet.


Spennet er stort i hva vi har opplevd de siste 15 månedene. Mange har stått i helt andre arbeidsrelaterte utfordringer enn oss på hjemmekontor. Helsevesenet, renholdere, taxinæring, restaurantbransjen, skole og barnehage for å nevne noen. Mange har mistet jobbene sine og vet ikke når og hvilken jobb de skal tilbake til. Disse har stått i utfordringer som setter post – covid debatten om hjemmekontor, teamkontor og muligheter for hyttekontor i perspektiv.


Arbeidshverdagen under pandemien har vært unormal og bydd på stadige endringer. Nå står vi foran nye utfordringer og endringer, vi skal finne formen på en ny normal. Det vi skal tilbake til er noe annet enn det vi kom fra. Når vi ser oss tilbake, har vi fått masse kunnskap gjennom månedene som har gått. Vi har opparbeidet oss endringskompetanse, digital kunnskap og erfaring har blomstret, hjemmekontor har blitt legitimt, vi har lært oss at jobb er noe som kan gjøres uavhengig av lokasjon. Kunnskapen vi har ervervet oss gjennom pandemien er dog basert på en unntakssituasjon hvor rammene har vært slik at vi alle har måttet sitte på hjemmekontor. Hvordan dette påvirker helsa og arbeidsmiljøet i den nye arbeidshverdagen vet vi lite om. Det har vi ikke fått verken nok forskning eller erfaring fra enda.


Det vi skal gjøre nå har vi aldri gjort før. Egentlig står vi foran et sosialt arbeidslivseksperiment! Fra å sitte alene (når vi ser bort fra hjemmeskole, ventekaratene, familiemedlemmer på kjellerstuekontoret, skolestreik og sånn da….) til å komme sammen igjen i kontorfellesskapet. Dette eksperimentet vil trolig by på et stort spekter av følelser. Energi, felleskap og faglige diskusjoner ved kaffemaskina. Så fint det skal bli! Trolig får vi også anledning til å kjenne på små irritasjoner (for eksempel over kolleger som har glemt innestemmen, som trykker HARDT på tastaturet, som er krevende å samarbeide med, som ikke tar ansvar for å sprite og rydde opp etter seg på stillerommet osv). Jaja. Det må vi tåle! Men selv om det er mye vi nå skal øve oss på å tåle igjen, så gjør vi lurt i å løfte denne tematikken inn i eget arbeidsmiljø. Jeg tror at de som klarer dette sosiale eksperimentet best, er de virksomhetene som finner tid til å snakke om denne spesielle overgangen. Hvordan skal den nye arbeidshverdagen se ut hos oss? Vi må legge kloke føringer i forkant, finne rom for å være i dialog med hverandre underveis, snakke om det som fungerer og tørre å ta opp det som kunne vært gjort på andre måter. Det må sies høyt at det er lov å feile og snuble på veien. Virksomhetene som har denne relasjonelle tryggheten og læringskulturen vil komme sterkere ut av unntakstilstanden og inn i den nye normalen.


Mange ledere og bedrifter sitter nå og beslutter hvordan de skal løse arbeidshverdagen når verden åpner opp igjen. Å fortsette med hjemmekontor i en eller annen form ser ut til å være en løsning mange velger. Ulike hybrider diskuteres. Fordi vi ikke har gjort dette før, blir beslutningene som nå tas der ute, tatt på et kunnskapsgrunnlag som er noe spinkelt. Kunnskapen baserer seg på erfaring og forskning fra tiden vi ble beordret på hjemmekontor. Hvor den rammen var lik for alle. Den tiden er forbi. Hvor fleksibel bør den nye arbeidshverdagen være da?


Debattene er mange for tiden. Hjemmekontor, gjemmekontor eller jobbkontor? Hvordan balansere tillit og kontroll? Gi full fleksibilitet som den enkelte velger selv, eller gi fleksibilitet innenfor visse rammer? Mange har vist at vi gjør en utmerket jobb uavhengig av hvor vi gjør den fra. Pandemien har lært oss at jobben kan gjøres fra både kjøkkenbordet, kjellerstua, hyttekontoret eller i walk&talkmøter i nabolaget. Tilliten til at det gjøres en god faglig jobb håper jeg er på plass i de fleste virksomheter nå. Men tillit er mer enn tillit til bare den faglige kompetansen, til det man skal levere og har ansvar for. Vi må også huske på den relasjonelle tilliten. For å skape denne må vi møtes, og de fysiske møtene tror jeg er særdeles viktig i dette arbeidet. Debatten framover må ikke bare handle om hvor effektive og produktive vi vet at vi er på hjemmekontoret, men vi må også løfte blikket mot at vi er en del av noe større. Vi er en del av et arbeidsmiljø. De arbeidsplassene som klarer å skape et miljø der det er godt å være, som skaper arena for kreativitet og faglige diskusjoner vil ha et stort fortrinn. Gjennom dialog og samarbeid skapes relasjonell tillit. Dette vil man ikke kunne oppnå dersom man ikke skaper tid og rom til å faktisk være sammen. Dele erfaringer, dele suksesshistorier, dele faglige utfordringer og lære av hverandres erfaringer. Jeg er overbevist om at de arbeidsmiljøene som har både faglig og relasjonell tillit, er de de arbeidsmiljøene som vil tåle overgangen til den hybride arbeidshverdagen best.


Frihet og fleksibilitet innenfor avklarte og omforente rammer tror jeg blir en nøkkel. Forventninger, krav og føringer er noe som kan tolkes og handlingsrommet blir derigjennom noe alle parter kan oppfatte, definere og forme subjektivt. Min erfaring fra jobben som organisasjonsrådgiver i Agenda HMS tilsier at dette var et uforløst potensial hos mange – også før pandemien. Det å tydeliggjøre forventninger, mål og samspillsregler ble i for liten grad gjort før pandemien. I hvert fall ikke skriftlig. Da blir det rom for tolkninger, mulige frustrasjoner og hendelser som trigger rettferdighetssansen vår. Jeg tipper at mange fremdeles har mye å hente her. Det er lurt å legge føringer for den nye arbeidshverdagen. De klokeste lederne vet hvor viktig det er å ta med medarbeiderstemmene inn i dette arbeidet. De rammene dere velger å starte ut med til høsten må dere trolig stadig evaluere og justere. Handlingsrommet må stadig utforskes gjennom erfaring, relasjon og dialog. Frihet og fleksibilitet blir ikke nødvendigvis bedre jo mere vi har. Fleksibiliteten kan gi for store og uoversiktlige handlingsrom- både for medarbeider, leder, kolleger og for selve virksomheten. Å finne passe romslige handlingsrom med avklarte rammebetingelser hvor frihet og fleksibilitet kan utøves innenfor tror jeg blir viktig. Vi må sammen gjennom jevnlig utforskede dialog utvikle den nye arbeidshverdagen – til det beste for alle parter.


Så hva kan være kloke diskusjoner å ta internt i din virksomhet? Den nye normalen er nemlig ikke «one size fits all». Fasitsvaret finnes ikke. Det som fungerer for noen virksomheter, trenger ikke nødvendigvis være en farbar vei hos andre. Hver virksomhet har sitt arbeidsmiljø og står ovenfor sine utfordringer. Under finner du noen spørsmål som kanskje kan gi deg noen nye perspektiver, innfallsvinkler og forhåpentligvis motivasjon til å ta denne dialogen internt. Enten det er i ledergruppa, sammen med verneombud og tillitsvalgte eller alle kolleger samlet i samme rom:

- Hvordan skal vi jobbe hos oss slik at vi får løst arbeidsoppgavene våre?

- Hvilke oppgaver har vi som krever samarbeid og fysisk tilstedeværelse?

- Har vi kontorlokaler og fasiliteter som bygger opp under den løsningen vi ønsker oss?

- Skal vi ha faste felles dager på kontoret?

- Hvordan skal vi sikre oversikt over hvem som er hvor?

- Hvordan sikre at vi deler kunnskap og får til gode tverrfaglige diskusjoner?

- Hvilke spilleregler skal vi ha hos oss når det gjelder samhandling, booking av møterom, bruk av stillerom framover?

- Har dere en blandet arbeidsstokk hvor noen i teamet ikke kan jobbe fra «hvor som helst»? Hvordan løfte inn dette i diskusjonene?

- Hva betyr fleksibilitet hos oss? Hvor fleksible skal vi være når det gjelder jobblokasjon, arbeidstid og geografisk plassering?

- Hvilken hybrid løsning vil passe best for oss?

- Hvordan sikre balansen mellom jobb og fritid?

- Hvordan skal vi skape opplevelsen av å være en del av et arbeidsmiljø, et fellesskap- både sosialt og faglig?

- Hvilke kanaler og plattformer skal vi bruke til informasjonsflyt slik at vi når ut til alle?

- Hva er styrkene og utfordringene med de valgene vi tar i dag?

- Hvordan skal vi sikre at vi evaluerer underveis?


Jeg oppfordrer dere til å være nysgjerrig når dere går i gang med dette arbeidet. Når noe nytt skal implementeres må vi gå løfte blikket og se utfordringer fra ulike perspektiver. Perspektivbevegelighet er et fint ord som både ledere og medarbeidere bør være seg bevisst. Lytte. Snakke. Evaluere. Justere. Endre kurs og retning. Ikke være redd for å feile, men spent på å lære. Dialogferdigheter blir om mulig enda viktigere i den nye normalen.


Hva sitter du igjen med etter å ha lest mitt skråblikk på post – covid tiden vi går i møte? Kanskje har du fått bekreftelse på at dette har dere full kontroll på! Kanskje synes du dette er utrolig spennende og har lyst til å utforske mer? Eller ble du litt stressa og lurer på hvordan du skal gjøre denne prosessen i praksis – og hvor skal du finne tid? Vi vet at pandemien har skapt mange fornøyde hjemmekontorister. Men vi vet også at pandemien har skapt slitenhet - spesielt blant ledere og mellomledere. Hvis du er en av disse, ta et dypt åndedrag. Vit at dette er ikke en prosess du som leder eller mellomleder trenger å gjøre alene. Det er ingen svakhet å be om hjelp slik at du og dere kommer rett ut fra hoppkanten.


Har du lyst til å sparre med meg eller mine dyktige organisasjonsrådgiverkolleger i Agenda HMS? Ikke nøl med å ta kontakt! Vi bistår dere gjerne på veien mot den nye normale arbeidshverdagen.


Fremhevet innlegg
Siste innlegg